Bakgrunn og forutsetninger

Ungdomslaget "Lyngblomen" ble til som et lag innafor den frilyndte ungdomsrørsla. Bevegelsen sprang bl.a. ut av den nasjonale selvstendighetstanken som skaut fart utover i 1880-åra. Dessuten det Grundtvigske livssyn som kom til uttrykk gjennom folkehøgskolene som det etter hvert ble en del av.

Landsungdommen behov for noe å ta seg til utenom arbeidet - de som ikke var medlemmer av et kristent lag, eller hørte til de kondisjonerte. De samlet seg gjerne i et skogholt eller en annen litt usjenert plass om sommeren, eller i ei bu, et  bortgjemt loft eller lignende om vinteren. Der ble det ofte til at tida ble brukt til kortspill og øl- og brennevinsdrikking. Slagsmål var ikke uvanlig.

Naturligvis var det unntak, men slik var det mest vanlig. Det kan f.eks. nevnes at Oluf Jenssen fortalte engang på et møte i laget i 1915, om hvordan drikk og svir florerte blant mange av fiskerungdommen når den før var ute på Andenes om vinteren på fiske.

Ungdomslagene gjorde at denne ungdommen fikk anna å samle seg om. Noe som fanget på en mere verdifull og god måte, og var av betydelig verdi for ungdommen seinere i livet.

U.L. "Lyngblomen" blir stiftet

Det synes klart at det første frilyndte ungdomslag på Andøya ble stiftet på Fiskenes i 1896. Det bar navnet "Vårblomsten", seinere "Vårblomen". To år etter kom "Andenes Ungdomslag" og "Fremad" på Haugnes. Så fulgte "Idun" på Bleik og "Årvak" på Myre i 1901, Prøven på Åknes i 1902, og så "Lyngblomen" på Åse i 1903. Seinere på de andre gårdene.

Før ungdomslaget på Åse ble til, hadde det ei kortere tid vært et såkalt leselag her på stedet.

Slike leselag var ikke så uvanlige rundt om på bygdene før man fikk lokalt bibliotek, og også ofte etter den tid. Det ble opprettet et almuebibliotek i Dverberg prestegjeld allerede fra 1840.

Biblioteket ble nok brukt, men det hadde vel ikke nødvendigvis alltid den litteratur som ungdommen ønsket å lese. Spesielt kanskje for dem som var opptatt av disse nye ideene med norskdom og målreisning. Leselagene fungerte derfor som en slags interesselag for bestemte kretser når det gjaldt litteratur. Man gikk inn med en liten sum hver, eller kjøpte ei bok hver, og så gikk disse på omgang i laget etter bestemte regler.

Hvordan dette leselaget på Åse ble til, og hvem som sto i spissen for det, er ikke kjent. Det er ikke usannsynlig at dette leselaget gjennom den kunnskap den tilførte ungdommen, var vesentlig i forbindelse med å skape nødvendig forståelse og grobunn for et ungdomslag på stedet.

Katalysator

Likevel ofte slik at det må til en impuls utenfra for å frigjøre de gode krefter som ligger der, men som ikke finner utløsning. I kjemien fungerer det på den måten at man tilfører en såkalt katalysator for å få reaksjonen i gang. Slik også med ungdommen på Åse. Denne utløsende impuls eller katalysator på Åse, var en kvinne. Ja, dere hørte rett. En kvinne. Det er en glede å kunne konstatere det.

Ikke så enestående som man kanskje kunne tro, i slik sammenheng, heller ikke her på Andøya.

Nevnt ungdomslaget "Årvak" på Dverberg. Det ble som nevnt, stiftet i 1901. Her var det også ei kvinne som sto bak. Primus motor var nemlig ei frøken Anna Stockfleth, guvernante hos kommunelege Schelderup på Dverberg. Hun ble også lagets første formann.

På Åse hadde vi ingen familier av den stand at de hadde guvernante, så vidt jeg vet. Men vi hadde skole her, og det var en kvinnelig lærer ved Åse skole som var pådriver for å få i gang et ungdomslag på Åse. Navnet på denne katalysatoren var Kristina Lohne.

Ikke så mye jeg vet om denne frøken Lohne, men litt er det nå. Hun kom fra Haukeland ved Bergen, og ble konstituert som lærer i Dverberg og Åse krets på møte i skolestyret 4. sept. 1903. Da gikk hun i sitt 24ende år. Samme år hadde hun tatt høyere lærerprøve ved Notodden seminarium - etter to års studium - med gjennomgående gode karakterer. I tillegg til de faste karakterer på vitnemålet, hette det fra skolen: "Hun har meget god sangstemme og sikkert øre for musikk, nogen ferdighet i salmodikonspill, megen ferdighet i gymnastik, samt nogen kyndighet i havedyrkning." Man kan kanskje slutte at det var ei ganske velutrusta og sprek jente som kom til Åse denne høsten i 1903.

Hun må også ha hatt et visst kjennskap til frilyndt ungdomsarbeid, og det hadde hun nok ikke minst fått under tida på seminaret på Notodden. Seminarbestyrer der var nemlig den kjente Peter Hognestad. En ruvende forkjemper for det nasjonale i språk og folkeliv.

Denne ungjenta, Kristina Lohne, må ellers ha vært en person som vakte tiltro, og som evnet å skape begeistring og få ungdommen med seg på å stifte et ungdomslag. Et tiltak som vel sannsynligvis flere gjerne hadde ønsket gjennomført, men ikke fått satt i gang. Frøken Lohne fikk imidlertid satt prosessen på skinner, og skyvde på slik at ting begynte å skje.

Stiftelsesmøtet

Stiftelsesmøtet fant sted den 15. november 1903. Det var en søndag. Åstedet for stiftelsen var

hos Jørgen Lyngra, og det var 31 personer som skrev seg inn i laget straks. Om alle disse var til stede på stiftelsesmøtet kan vel være tvilsomt.

Hvem alle disse 31 var, er heller ikke kjent. Det første styre i laget er imidlertid kjent, og det var i aller høyeste grad et ungt - og forhåpentligvis entusiastisk mannskap som ble valgt. Det var nemlig følgende: Formann: Albert Antonsen – 20 år. Nestformann: Grethe Jørgensen – 18 år. Kasserer: Otto Martinussen – 19 år.

Dessuten var Oline Jenssen (21 år) og Edvin Johansen på Grindta (24 år), med i styret.

Her var det virkelig unge krefter som skulle ta fatt.

Hva med frøken Lohne? Nei, hun ble ikke valgt inn i styret, og det er vel for så vidt rimelig nok. Jenta ønsket det neppe. Hun var bare konstituert for ett år i lærerposten, og regnet vel ikke med å bli lenger heller. Hun forlot også Andøya tidlig på høsten 1904, for som det heter i skolestyreprotokollen: "... at overtage lærerindepost ved Kristiansunds folkeskole ..."

Men som god katalysator, hadde hun utført sin oppgave. Fått prosessen i gang. Resten fikk stå opp til ungdommen som hørte hjemme på gården. 

Navnet på laget

Tilbake til stiftelsesmøtet. Ungdomslaget måtte ha et navn! Hva skulle man velge? Ser man på de navn som ble valgt på ungdomslag her nord, så er de fleste særs norske, både i form og innhold.

Gjerne henta fra norsk mytologi (som f.eks. "Idun" på Bleik), fra naturen (som  "Sjøbrott" på Nordmela), eller gir uttrykk for et program eller mål (som f.eks. "Rett-Leid" i Bjørnskinn). Hva valgte man så på Åse?

Resultatet er kjent nok. Det ble et "naturnavn" - "Lyngblomen"! Det finnes ikke kjent bevart møtebok fra før 1911, så vi vet ikke om det var andre forslag, eller noe om bakgrunnen for navnet.

Hvordan man tenkte den gang i denne saka, er ikke godt å si. Det vi vet, er at ungdommene var samla på Lyngra hos han Jørgen og ho Ane Margrethe. Blomsten eller blomen av ungdommen på Åse var samlet der. Og lyngblom var det, og er det godt om, på Åse - ute i naturen også.

Navnet er derfor både godt og dekkende. Dessverre vet vi ikke hvem som var forslagsstiller - og ellers andre enkeltheter. Et annet trekk å legge merke til, er den kavnorske skrivemåten - "Lyngblomen".

Lagsavisa

Et annet moment er lagsavisa. Et ungdomslag med respekt for seg sjøl, måtte ha ei lagsavis. I realiteten en protokoll hvor stoffet ble skrevet inn for hand av en redaktør, og opplest på lagsmøtene. Innholdet kunne være både av opplysende og lærerik art, eller til underholdning og moro. Et populært og kjært innslag på lagsmøter, men ikke alltid så lett å få stoff til. I en lang periode - fra 1929 til 45, var det ikke skrevet noe - eller svært lite i avisa de fleste år.

Avisa måtte ha et navn!  Det ble "Vårsol"! Og hva var vel mere etterlengtet enn vårsola når den endelig kom tilbake etter mørketida. Ei mørketid som vel var betydelig svartere i 1903 enn i dag med elektrisk lys både her og der. Det ble ei slags erstatning med denne avisa - ha "Vårsol" hele mørketida også. Heller ikke her kjenner vi til noe nærmere om prosessen bak navnevalget, men avisa kom med sin første årgang antakelig allerede fra 1904. Den første avisprotokoll vi har bevart, er fra 1910. Jeg, og flere med meg, trodde vel avisa ble ført i protokoll helt fra starten, men det har vist seg å ikke være tilfelle. I vår dukket det nemlig opp et skrivehefte på et loft her på Åse, med følgende påskrift: "3die hefte Vaarsol". Heftet er helt utskrevet, men det er dessverre ingen ting som tidfester det.

Likevel helt klart at det er fra den første tid - og før man antakelig så seg råd til protokoll for avisa. Dessuten er det naturligvis klart at det da hadde vært 2 slike hefter før dette tredje. Så se godt på mørkeloftene folkens. Jeg har god tro om at det ennå ligger ting der som kan kaste lys over den første tida til ungdomslaget.

Manglende arkivmateriale

Det er dessverre ikke noe materiale fra arbeidet i lagets første år. Den første "Vårsol" har vi allerede nevnt, og første møtebok begynner i 1911. Det finnes imidlertid ei kassabok fra 1906.

Sammen med det nevnte "Vårsolheftet", den eldste primærkilde som er bevart, og det er jo tross alt noe, da.

Formenn i laget framover, er imidlertid kjent. Albert Antonsen sto bare det første året. Så fulgte Edvin Johansen 1905, Peder Olsen 1906-07, og P. M. Åse 1908-10. Vi skal foreløpig stanse der.

Det er lite vi veit om arbeidet i laget i de første år, på grunn av manglende arkivmateriale.

Paragraf 1. (formålsparagrafen), sa imidlertid følgende: ”Lagets formål er på kristelig og allmennyttig grund, at fremme oplysning og et godt ungdomsliv i Åse."

Det gir den ytre ramme, selv om paragrafen rimeligvis har ei ganske rund formulering.

Laget ble til bare 2 år før skilsmissen fra Sverige i 1905, men likevel så hadde ikke lagslovene noe om "norskdom" f.eks.

Likevel gikk de nasjonale spørsmål som en fast tråd stort sett hele tida, om ikke like sterkt bestandig.

Laget fram til 1910

Vi skal først se på hva vi vet om arbeidet i laget fram til 1910. Formennene er nevnt allerede. Når det gjaldt medlemstallet den første tida, så har jeg ikke noen holdepunkter for å mene noe om det. Heller ikke aktiviteten. Kan kanskje gå ut fra at det var rimelig stor entusiasme den første tida i det nystiftede laget, men det var ikke så lett å holde arbeidet i gang kontinuerlig. Dette skyldtes ikke minst at de fleste guttene var borte på fiske eller annet arbeide vesentlige deler av året, og man hadde ikke noe eget hus eller lokale. Mye tyder på at selv om entusiasmen nok var der, så sleit laget tungt den første tida.

Første hele arbeidsår som kassaboka inneholder er 1907. Da er det 34 medlemmer som har betalt kontingent. Så falt tallet på betalende medlemmer betydelig. Året etter viser kassaboka nemlig bare 14 medlemmer som betalte, men så stigning i 1909 til 29. Falt igjen til 18 i 1910.

Denne ujevne kontingentinnbetaling som kassaboka viser, er nok ikke helt i samsvar med medlemstallet de enkelte år. Kassaboka skiller ikke ordentlig mellom etterskudds- og forskuddsbetaling, slik at reelt medlemstall (betalende), nok lå på ca. 25 i disse åra. Kontingenten i de første år var litt forskjellig for menn og kvinner. 25 øre for kvinner og 35 øre årlig for menn.

Laget hadde ikke noe eget hus. Det skulle bli et savn i mange år, og satte nok visse grenser for aktiviteten. I de første år ble vel møtene holdt rundt om på gårdene, hos de som hadde best plass og størst hjerterom for laget. Men man hadde jo også tilstelninger. Hvor hadde man dem?

Nå hadde man jo skolen, men noe usikkert om det var anledning til å benytte den i den første tida. I alle fall synes det ikke å ha vært helt tillatt uten videre.

Kassaboka begynner først i oktober 1906, og da hadde det ikke vært noen aktivitet tidligere på året. Regnskapet begynner nemlig den 20. okt. med "beholdning fra forrige år". Den var på kr. 124,64. Så sees at det ble holdt en såkalt "årsfest". Og det var seinere i lang tid en noenlunde fast skikk hvert år i tida rundt stiftelsesdagen (15. november) Det gikk ikke bedre enn at det ble et underskudd på kr. 4,75. Kassaboka gir ikke noe svar på hvor stor bruttoen f.eks. var. Heller ikke hvor festen ble holdt. Men underskuddet er klart nok.

I 1907 hadde man en basar på seinhøsten. Det synes å ha vært en vellykket sak, for nettoinntekten ble hele Kr. 78,21. Av dette satte man Kr. 75.- i banken. Årsfesten dette går gikk imidlertid også med underskudd. Denne gang Kr. 4,82 i minus.

Det var ikke så mange penger i kassa til enhver tid. Det gjorde at Hans Martinussen som var kasserer dette året, måtte oppta lån på Kr. 5.- hos sin bror Otto Martinussen (Vollan) i slutten av desember 1907. Det gjaldt betaling av bidraget som ungdomslaget hadde bevilget til orgel på skolen. Laget hadde penger i banken, så det var bare et rent foreløpig lån. Det ble da også tilbakebetalt til Otto Vollan i løpet av 1908. Så nå vet dere at det gamle orgelet som sto på skolen og nå er på museet, er fra 1907, og at laget var med på å finansiere det. Som det kan skjønnes var det ikke store penger det var snakk om etter dagens målestokk, men store nok på den tid. Orgelet ble benyttet bl.a. i forbindelse med sangøvelser.

Hegerberg kommer

Det kan se ut som at laget fikk en ny giv høsten 1908. Da ble det nemlig tilsatt en ny lærer på Åse. Det var Andreas M. Hegerberg fra Tingvoll. Han ble på Åse et par skoleår, og ser ut til å ha hatt stor betydning for laget. Ikke minst sees det av lagsavisa "Vårsol". Mere skikkelig stoff i bladet, ikke bare tomt snikk-snakk, og de som skrev satte sitt navn eller en kjennbar signatur under. Stor forskjell f.eks. fra det som står i det eldste skriveheftet som er nevnt tidligere. Nå kom det også inn mere om norskdom og nasjonale følelser i lagarbeidet. Det ga seg bl.a. utslag i abonnement på blad og tidsskrift på landsmål. Dessverre ble Hegerberg bare i 2 år, men han rakk å gi inspirasjon og veiledning som fikk stor betydning. Også etter at han forlot Åse, holdt han kontakt med laget ei tid. Han ble etterfulgt av en annen betydningsfull lærer for laget, nemlig Jens Munkeby. Han var fra Skog/Breivoll i Ibestad, og gjorde hva han kunne for å holde laget oppe i ei vanskelig tid. Munkeby var særlig aktiv i lagsavisa, og prøvde å oppmuntre ungdommen til å stå imot dem som ikke hadde noe til overs for ungdomslaget. Det hette f.eks. i et innlegg han hadde i "Vårsol" nyttårsdag 1911: "Her på Åse er det sume som hev mot ungdomslaget. Av kva grunn er ikkje godt å vita, men det er sikkert at dei gjer sit til å tyna det. Difor vil eg segja åt Åse-ungdomen: Stå godt samanfylka mot desse bakstrevarane. Lat deim ikkje få rana frå oss våre tankar og hugmål. Nei lat oss arbeda trottugt. Sigeren er vår. Tidi er vår. Alt trongsyn må me berre trakka på. Det er ikkje anna til. Og me vil vona at det nye året vil føra oss eit steg framyver mot målet."

Som det kan forståes, så var det ikke alle på Åse som så med blide øyne på laget og dets arbeide.

Bøker og tidsskrifter

Det ser som nevnt ut til at laget fra ganske tidlig forsøkte å holde noen tidsskrifter og blad. Det gjaldt "Lauvsprett". Var et blad for målfolket i Nord-Norge, og organ for Troms fylke av Norges Ungdomslag. Dessuten "Unglyden", organ for Norges Ungdomslag, og ikke minst - abonnement på "Syn og Segn", i alle fall fra 1909. Det var et kulturtidsskrift som tok opp mange og viktige samfunnsspørsmål, og som eksisterer i beste velgående den dag i dag. Og så var det på landsmål. På møtene ble det lest opp fra disse, og de ble lånt ut til medlemmene. 

Sangkor og boksamling

Laget hadde egen boksamling antakelig helt fra begynnelsen av. Kanskje sin bakgrunn i at det først var et leselag på stedet, som ungdomslaget erstattet. Denne ble så utvidet etter evne opp gjennom årene. Men det gikk trått. Den var i mange år på rundt 30 bind.

Antakelig også sanglag eller sangkor tidlig i laget. Mangler kilder som kan si når, men det har nok skjedd i det første 10-året. Sannsynligvis gikk aktiviteten her noe opp og ned, men fra da det eksisterer møtebok, (1911), så heter det jevnt at "sangkoret sang et par songer".  Det gikk fra år til år.

Tiåret fram til 1920

Neste tiår var et svært vekslende tiår i lagets historie. Her har vi ganske god kildetilgang. Vet hva som skjedde hele tida. I begynnelsen gikk det trått. Om det skyldtes det som Munkeby var inne på - og som er nevnt tidligere, eller andre ting - er ikke helt klart. Sannsynligvis flere faktorer med i spillet. I alle fall: Aktiviteten laber. Mesteparten av 1912 lå f.eks. laget omtrent helt dødt.

Den 16. nov. 1912 ble det imidlertid holdt møte for å avgjøre om laget skulle ligge nede, eller arbeidet tas opp. Vedtatt å forsøke å få tatt opp arbeidet, men den store tilslutningen synes ikke å ha vært til stede. På et møte 27. des. ble regnskapet for året gjort opp. Viste ei samla inntekt på kr. 27,07, og utgifter på kr. 19,38. Ballansen ble altså kr. 7,96. Skrale greier, selv etter kroneverdien den gang. 

Ser så ut for at det ble mere fart i arbeidet igjen. Møter med jevne mellomrom utover i 1913.

Opplesninger og diskusjoner. "Vårsol" og "spørsmålskasse". Til og med vedtatt at laget skulle abonnere på landbruksbladet "Norden". Møtene utover i året hadde flere interessante diskusjonsemner. Blant anna om man skulle forsøke å få seg eget hus eller ikke. Konkluderte man med at det verste kunne bli å skaffe kausjonister. Ble enighet om å regne på hva et hus som det dem hadde fått på Myre, ville koste. Både som tømmerbygning og i reisverk.

I det hele var det mange ting som ble tatt opp av laget i denne tida for å se om man kunne gjøre noe med.

Markering av 10-års jubileum

Nå var det jo også slik at laget var 10 år dette året. Dette måtte naturligvis markeres. Jubileumsfest ble planlagt, og lagt til søndag 16. nov. 1913. En fyldig komité ble valgt, med Peder Olsa i spissen. Han fikk også ansvar for spesielt å invitere lærerne Ole. I. Krogstad og Antonius Nordeng.

Og jubileumsfesten ble holdt. Etter referatet, ser det ikke ut som lærer Krogstad kom, men i stedet lærer H. Pettersen. Seinere kjent som H. P. Myhre. Nordeng var imidlertid til stede. Formann Oluf Jensen sa noen åpningsord, og Peder Olsa fortalte fra lagarbeidet i de 10 første år.

Så sang songlaget et par sanger, og lærer Nordeng leste fra "Nordlandsviser" av Hans Lind. Så var det kaffe, og lærer Pettersen spilte på orgel og sanglaget sang. Deretter holdt Pettersen et foredrag om "domane våre". "Det slaget som den eine seier om den andre", som det heter i referatet. I Møteboka er det kommentert slik: "Det var eit godt foredrag for både ung og eldre, og ikkje minst for dei siste kanskje." Aner en viss konflikt mellom en del av de eldre og ungdommen i syn på tingene. Ikke så uvanlig og unormalt det, kan man vel trygt si.

Så var det opplesning, bl.a. av "Vårsol", avbrutt av sjokolade og matbit, sang og spill. Til slutt holdt så Nordeng et foredrag som referatet ikke nevner emnet for.

Dessverre ikke så mye folk som venta, "avdi mangt kom i vegen både på ein og hin kant", som det heter i møteboka. Hadde bl.a. vært orkanaktig storm fra sydvest i flere dager, og den var ikke helt av seg styrt ennå den 16de, i følge lokalavisa. Men festen var fin den, og slutta ikke før kl. 01.00 om natta.

En viktig periode i lagets historie

Så ble Kristen Fredriksen valgt til formann i 1914. Det vervet hadde han til og med 1918. Altså i 5 år. Det vil si under hele 1. verdenskrig. For mange lag ei skikkelig dødtid, men for "Lyngblomen" en god og jevn arbeidsperiode. Medlemstallet var ikke størst da, men det var vilje i laget, og viljen var god.

- Diskusjoner på lagsmøtene. Emnene allsidige og interessante.

- Foredrag ble holdt både av tilreisende og lokale krefter.

- Ble lest opp dikt og prosa av kjente diktere på lagsmøtene.

- Sang og musikk var gjennomgangstema. Tidlig ute med korsang, selv om det gikk noe i bølger. Særlig mannskor.

- Lagsavis med skrevne ting både i dikt og prosa. (Ikke alltid så godt å få stoff til avisa).

- Ellers brevkvelder og "spelstykje" til underholdning.

Laget sto for en vesentlig del av kulturinnslaga for ungdommen og flere av gårdens folk ellers på Åse.

Et problem hadde vært at mye av vinteren lå arbeidet nede, da de fleste guttene var borte på fiske eller annet arbeide. Dette ble nå tatt opp til diskusjon på nyåret 1914. Signe Lidahl foreslo at jentene skulle holde møter om vinteren når guttene var borte. Dette ble vedtatt, og Asora Lyngra skulle lede de møtene. Sannsynligvis ble det holdt slike møter, men hvor stor denne aktiviteten var er ikke godt å si. Det kan ikke sees at det er protokollført noe fra slike møter i den vanlige møteboka.

Ungdomslaget kosta flaggstang og ga til Åse skole til 17. mai 1914.

Åse skole, sammen med andre skoler i Dverberg sogn, hadde fått flagg fra Hans Heitmann fra Åse, som var i Amerika.

Man hadde også en svært vellykket årsfest i 1914 med stort program. Referatet sier at 150 mennesker var til stede. Det var en fest både for barn og voksne. Inngangspengene var 40 øre for voksne og en 25-øring for barn.

Husspørsmålet

Mangelen på hus var et problem. I den første tida ble vel skolen nytta. Da den sto nord på Leitera, var det ikke noe sal i andre etasje. Kom først da den ble flytta sørover på Kjellbakkan.

Skolestyret ga løyve til å holde møter og et visst antall festlige tilstelninger for året, men det måtte søkes først halvårlig, seinere for hvert år. Fra et skolestyrevedtak i 1910, heter det bl.a. i den forbindelse: "Lek på møter eller fester må ikke være av den art at uvilje vekkes hos nogen i kretsen." Dans selvfølgelig ikke tale om.

Møter skulle være slutt kl. 10. Fester normalt kl. 11. Seinere ble dette utvidet noe. Det forekom også seinere at baptistenes lokale ble lånt til tilstelninger. Særlig juletrefester.

Spørsmål om eget hus var oppe på møter flere ganger for året. Diskusjon var det, men kom ikke særlig ut av det. Ikke så greit å komme noen vei. Midlene var små.

På møte sist på året 1914, var husspørsmålet igjen oppe til diskusjon. Peder Olsa kom med 3 mulige tomteforslag. Det var: "På Elsejorda, oppe på bakkan på øversida av veien." Den andre plassen var "tett oppom veien, på jorda hos han Oluf Jakopsen". Og tredje stedet: "Hos han Oluf Jensa, sør om skolen." Kom ikke noe ut av det heller. I 1915 ga han Peder Olsa i stedet en skikkelig stor kaffekjele til laget. Det på den betingelse at hvis den skulle lånes ut, så skulle laget ha 50 øre i leie, og hvis laget gikk i stå, så skulle kjelen tilfalle hovedbruket på Leitet.

Årene gikk. I 1919 satte man poteter og solgte til inntekt for laget. Dette ble gjentatt seinere. På møte i okt. 1921 ble det satt fram forslag om at ungd.laget skulle gå sammen med tuberkuloseforeninga og losjen og få dem med på husbygging. Lite meining i å prøve aleine.

Kom ikke noe ut av det. I stedet slo man seg på skogplanting, og fikk eget plantefelt.

Så i slutten av november 1924 valgte man ei nemnd på 4 mann som skulle se å få tak i tomt til hus: Magnus Nilssen, Reidar Lyngra, Toralv Lyngra og Kristoffer Kristiansen.

Det ble også etter hvert satt fram mange slags forslag om hvordan skaffe penger til et byggefond: Gi ei daglønn for guttene. Spille i lotteriet. Lage ting som man kunne lodde ut.

Lotterispill ble faktisk tatt opp og prøvd, men dessverre uten gunstig resultat.  Optimismen var imidlertid til stede, og Magnus Nilssen tegnet to utkast til hus i begynnelsen av 1925. Ble lagt fram på lagsmøte, og kommentaren i møteboka var: "Dei såg særs gilde ut, og det var visst einkvar sit ønskje at me kunde få oss eit slikt hus med det aller første."

Komiteen som skulle prøve å få tak i tomt, fikk lite gjort. På møte først i januar 1927 ble de trukket til ansvar, og måtte innrømme at det ikke var blitt til noe. De ville gjerne høre hva de andre medlemmene mente. Diskusjon, men det var ikke mange som ville si meining. Magnus Nilssen foreslo da at de som ikke ville si meininga si, skulle tvinges. Det ble vedtatt. Det kom da fram at hus ville alle ha, men man måtte arbeide med sterk interesse det skulle bli noe. Den gamle komiteen skulle fortsatt stå - i alle fall til neste møte.

Peder Olsa stiller tomt

Til neste møte hadde tomtekomiteen satt seg i sving. Det forelå en lang skrivelse fra dem. Peder Olsa hadde sagt seg villig til å skaffe tomt. Laget skulle sjøl få velge, enten oppom eller nedom "kongsveien". Betalingsvilkår var ikke klarlagt så langt. Diskusjon om hva man skulle velge. Ikke greit å bestemme seg så lenge snøen lå. Det ble enighet om å forhandle videre med Peder Olsa. En ny komite til det ble valg: Ole Sollie, Torleiv Åse og Peder Elverum.

Noe fart i sakene ble det fremdeles ikke. Det skyldtes vel bl.a. økonomien. Dverberg sparebank, hvor laget hadde sine oppsparte skillinger, ble søkt om lån. Det ble avslag. Det førte til at det kom forslag om å flytte pengene man hadde til en annen bank. I en periode nyttet man også Narvik sparebank.

18. des. 1927 diskutertes ennå hvor det ville være høveligst med tomt - ovom eller nedom veien.

Og videre om det skulle være hus med eller uten kjeller. Peder Olsa uttalte seg også i den sammenheng og sa at: "hvis huset ble bygd på pæla, så ble det ikke tomt å få hos han."

Tomteavgjørelsen ble så utsatt til årsmøtet. Men for å vise at noe ble gjort, så kunne man velge en komite - eller to. Man valgte to. To komiteer, som skulle tegne hver sitt ungdomshus - så godt de forsto. Og så skulle det underhandles med en fagmann om hva det ville koste å få det bygd. I komite nr. 1. ble valgt Magnus Nilssen og Peder Olsa. I komite nr. 2: Peder Elverum og Alvin Norheim. På de møtene hvor forslagene ble forelagt laget, skulle Ragnar Lidahl ha høve til å delta.

Det var som nevnt ikke så greit med den økonomien. Regnskapet for 1927 viste at laget hadde hatt ei brutto inntekt på kr. 204,41. Utgiftene var kr. 57,95. Den blanke nettoen ble da på kr. 146,46. Det kunne vel ha vært verre, men, men....

Komiteene la fram sine tegninger på et seinere møte. Begge ble godt mottatt, men de fleste mente forslaget som kom fra Magnus Nilssen og Peder Olsa var det beste - hvis det ikke ble for dyrt. Komiteene skulle arbeide videre med utkastene, og sende dem til Ragnar Lidahl for å få dem kalkulert. Deretter til et bruk for å høre materialpriser på slike hus.

Tomtespørsmålet ble det mye fram og tilbake om. Omsider enige om at man ville ha huset nedom veien, og takka ja til tomt der. Det skjedde i begynnelsen av jan 1928. Nå var det slik at det var to heftelser på eiendommen til Peder Olsa. Bl.a. et skadesløsbrev til firma J.E. Mowinckel i Bergen for Kr. 2.000. Det gjaldt visstnok en garanti i forbindelse med Trygve M. Åse's start av butikk. Før tomt kunne deles fra, måtte det søkes om fravikelsestillatelse. Det ble gjort, og man fikk det. Så gjaldt det å få stukket ut tomta, men det var ikke så lett å få til. Grunneieren mente det hasta ikke, men laget mente at dette måtte ordnes, for da kunne mye gjøres med tomta før det kom så langt at man fikk noe å sette på den.

Hus av stampa jord

Ja, nå hadde man tomt- i alle fall handgitt, men foreløpig ikke utstukket. Verre med noe å sette på den. Det var ikke så enkelt å få det til, og laget var åpent for ideer.

På møte 13. jan. 1929 fortalte f.eks. Alvin Norheim om at det gikk an å lage hus av jord som man stampa i hop, og at det var gjort flere forsøk med dette som hadde lyktes godt.

Han ba medlemmene tenke på det, hvis Lyngblomen en gang skulle bygge seg hus. Enighet om at tanken skulle tas opp på et seinere møte. Det kan ikke sees at det ble gjort. I stedet ble det vedtatt å kjøpe spyttbakker til laget for kr. 5,-.

Økonomien var det store problemet i husspørsmålet. Hvordan skaffe penger nok? På årsmøte i januar 1930 kom Peder Olsa fram med et forslag som han mente burde prøves. Det gikk på:

- Tuberkuloseforeninga kunne låne laget sine penger.

- Var oppretta et legat som ga bidrag på Kr. 500.- til bad.  Hvis huset ble bygd med bad i kjelleren, kunne man søke om slikt bidrag.

- Tuberkuloseforeningen kunne søke om bidrag de også. Da hadde man 1.000 kr. bare der.

- Nevnte også flere ting man kunne tjene penger på.

Noe mere konkret kom ikke ut av dette heller.

Kjøp av ungdomshuset på Andenes

Sommeren 1930 gikk uten at noe mere av betydning skjedde. På høsten kom det imidlertid opp at ungdomshuset på Andenes skulle selges. Dette ble behandlet på møte i "Lyngblomen" 21. september. Alv Heggelund og Trygve Åse ble valgt til å dra til Andenes og se på huset, og om mulighet for kjøp. Huset ble funnet i bra stand, og skyld (tomteleie og restlån), var på kr. 570.-.

Det så ikke ut til at lagsmidlene var trygda i Noregs ungdomslag, slik at de ikke hadde noe å si i saka.

På møte i laget den 2. novbr 1930, var så husspørsmålet på sakslista igjen, og kom opp til avgjørende diskusjon. Magnus Nilssen, Alv Heggelund og Enok Jenssen hadde ordet og snakka for huskjøp, og pekte på at gården trengte et slikt hus. Kristian Mikalsen hadde også samme innstilling. Etter forslag av Magnus Nilssen, ble det så foretatt uravstemning ved namneopprop.

De som ville ha hus, og at man skulle arbeide videre med dette, skulle svare Ja. De som hadde motsatt mening, skulle svare Nei.

Det ble foretatt 57 navneopprop (alle medlemmene). Av disse var det 30 til stede, og alle svarte Ja. Ingen Nei. 6 andre kunne ha møtt, men var ikke til stede. 21 stk. kunne ikke møte og avgi stemme. Det var da klart at det skulle arbeides videre med dette huskjøpet.

Det ble så valgt ei nemnd på 3 pers. som skulle forberede et lån på inntil Kr. 2.500 (ved kausjonister). De tre som ble valgt var Alv Heggelund, Eliot Nikolaisen og Enok Jensen. De skulle også, så fremt det lot seg gjøre, få Hægstad eller en annen "stråmann" til å by på huset ved 2. gangs auksjon som snart skulle avholdes. Det skulle bys inntil Kr. 1.500.- på lagets vegne. Det var flere anbydere: Andenes baptistmenighet og Andenes kommune - i tillegg til "Lyngblomen". Laget bød Kr. 1.300.- for huset, og fikk tilslag. Med omkostningene ville det komme på rundt de kr. 1.500.- som var øvre grense. Hægstad skulle disponere over huset inntil videre på vegne av laget.

Usikkerhet med tomt og hus

Det var imidlertid usikkerhet fremdeles - både med tomt og hus. Når det gjaldt tomta, så hadde Peder Olsa stilt visse betingelser. Det gjaldt som nevnt om huset skulle ha kjeller eller ikke, og kjeller ville man ha. Så var det dessuten ei sak som skrev seg tilbake til april 1929, der sokneprest Nilssen bad om pengeinnsamling til fordel for kirka. Dette hadde laget ikke funnet å kunne gjøre. Peder Olsa stillte nå som betingelse at noe måtte gjøres i den forbindelse for at tomtespørsmålet skulle gå i orden. Det kom ikke til noen ordning før på årsmøtet 1930. Alv Heggelund satte da fram et forslag som ble vedtatt enstemmig: "U.L. skal holde en kaffekveld eller annan samanskipnad, og overskotet går til kyrkja." Så heter det videre i møteboka: "Tomtenemnda skulde så gå til Peder Olsa og snakka med han om vi kunde skyldsetja tomta på dette vilkår." Peder Olsa må ha gått med på dette, for det ble nå solgt et jordstykke på 1,5 mål til tomt - som fikk navnet "Lyngstad." Kjøpesummen var Kr. 30.- Salget ble foretatt på følgende betingelse: "Um laget seinare vert uppløyst, kløyvd eller bytt, skal gardsluten falle attende til hovedbruket." Denne betingelsen ble det en del fram og tilbake om mellom laget og Noregs Ungdomslag, da den vel ikke var helt i tråd med det som ellers var vanlig i forbindelse med lagseiendom for lag tilslutta Noregs Ungdomslag. Dette ordnet seg nå om senn på et vis. Skylddeling likevel ikke før 5. jan 1932, tinglyst 4. feb. 1932. Skjøte ble så skrevet, og er datert 30. april 1932. Tinglyst 4. aug. samme år.

Dette beløpet på Kr. 30.- for tomta har også ei bakgrunnshistorie, etter hva Øyvind Vollan kan fortelle. Det kom et skriv til laget om å yte et bidrag til ei kvinne (en familie), visstnok på Island som hadde vært utsatt for store vansker på ett eller annet vis. Peder Olsa var sterkt for at laget skulle hjelpe, men man fant ikke å kunne yte noe. Da hadde den gode Pder Olsa vel sagt at det skulle nå han ordne likevel. Det gjorde han ved å kreve Kr. 30.- for tomta, som så ble sendt til de nødlidende. Peder Olsa lot seg ikke avspise så lett.

Huskjøpet, var også oppe på årsmøtet. Magnus Nilssen hadde skrevet et brev til laget, datert 30. nov. 1930. (Årsmøtet ble holdt 17. og 18. jan 1931). I brevet gjorde han rede for husspørsmålet, og satt fram slikt forslag: "Ungdomslaget spør Åse krets (Åse gård) om denne vil ta det økonomiske og moralske ansvaret ved reising av et hus til særleg bruk for ungdomen." Det må nesten sees som forslag om "folkeavstemning" på gården om denne saka - før den ble endelig avgjort.

Alv Heggelund satte fram slikt forslag: "Ungdomslaget prøver så sant råd er, å kjøpa huset, riva og settja det opp her på Åse." Heggelund sitt forslag ble vedtatt med 19 mot 4 stemmer.

Det ble så enighet om å stå ved budet, og at man i tillegg til de midler man rådde over, skulle låne Kr. 750.- i Dverberg Sparebank for å dekke kjøpesummen. Det skulle forhøres om hjelp til rivning, om sement og bølgeblikk hos Benjaminsen - og hvor lang henstand med betalinga man kunne få. Aksel Andreassen ble kontakta for transport innover med lastebil.

Huset selges

Nå ble det ikke til noe med dette huset fra Andenes likevel. Det kom av at man fant ut at ungdomshuset på Andenes kanskje ble for stort i forhold til behov. Burde kanskje satse på noe mindre. Pengevansker var også til stede. I årsmeldinga for 1931 ble det uttrykt slik: "Laget har hatt som hovudmål å få huset sitt til Åse, men pengeløysa har hindra mesteparten."

At det nå var tvil om å beholde huset, spredte seg rundt på øya. Det førte til at Aksel Andreassen som ble kontaktet for transport av husmaterialene til Åse, nå kom med tilbud om å kjøpe huset i stedet. Laget diskuterte dette på møte i des. 1931. Enighet om snarest høre hva Andreassen bød, men ikke la det gå for under Kr. 2.500.- Formann Alv Heggelund snakket så med Andreassen.

Han bød Kr. 2.000.- Heggelund forlangte Kr. 2.500.- på vegne av laget. Det var også rykter om at losjen på Bleik var interessert i å kjøpe.

Tida gikk imidlertid, og noe avgjørelse kom det ikke til. På møte i begynnelsen av juli 1932 ble det gjort slikt vedtak: "Samstundes som laget ber nemnda prøve å få huset seld på beste vilkår, ønsker det å uttale som sin vilje at nemnda kan gå ned til ca. 2.000 kr. for å få handel i stand."

Man ville nå gjerne kvitte seg med huset, men det gikk ikke så helt enkelt å få solgt det igjen.

Men så kom en ny interessent på banen - Andenes kommune. De hadde også vært interessert da "Lyngblomen" kjøpte huset. Laget forlangte i utgangspunktet Kr. 2.500.- nå også. Etter en del forhandlinger ble det endelig handel. Kommunen kjøpte huset. Kontrakten er dater 11. september 1932.

Salgssummen ble Kr. 1.800.- I tillegg skulle kommunen dekke noen forfalne regninger som hvilte på huset. Det gjaldt brannkontingent, tomteleie og et par mindre ting. Til sammen nærmet det seg Kr. 2.000.- Med dette var husengasjementet på Andenes avsluttet.

Av salgsbeløpet ble Kr. 1.000.- satt inn i Trondenes Sparebank. Det ble påtalt av revisjonen "kvifor er ikkje laget sine pengar innsett i bygdas eigen bank, Dverberg Sparebank?"

Kassereren svarte på dette på følgende måte: "Dei siste gongane Dverberg Sparebank var på tale i ungdomslaget fekk banken nett ikkje hedrande omtale. To - tre gonger har laget søkt Dv. sparebank om å låne 1.000 kr, utan å ha fått. Her er altså målt med samme mål på begge sider." (Takk for sist, altså).

Nye planer

I løpet av 1933 ble tomta gjort klar slik at en kunne begynne å støype på grunnmuren våren 1934. På årsmøtet ble tegninger til huset vedtatt godkjent, men hvem som sto for dem kjenner jeg foreløpig ikke. Kanskje Håkon "Beiar" Johansen?

Årsmøtet valgte også byggekomite. Mange forslag. Endelig valgt ble: Magnus Nilssen, Thorleif Åse, Randulf Johansen, Eliot Nikolaisen, Aslaug Kristiansen og Ragnhild Mikalsen.

I forbindelse med det nye huset som nå skulle bygges, ble laget nye lover for laget - og lover for huset. Her var det en god del uenighet, spesielt med hensyn til dans og dansefester. Magnus Nilssen satte fram forslag om at "ungdomshuset skulle ikkje under noko høve brukas til moderne dans eller runddans".

Det ble nedstemt mot 5 stemmer. Han hadde også et mere moderat forslag som heller ikke fikk flertall. Forslaget som ble vedtatt, var slik og ble satt fram av Alf Heggelund på vegne av lovkomiteen: "Huset kan ikkje bortleigas til runddans (moderne dans) eller festar med slik dans. Huset kan nyttas til runddans moderne dans etter eller under fester og festlege samkomar inntil 4 gongar i året. For kvar gong er det fleirtalet av laget som avgjer om der skal være dans eller ikkje." Dette vedtaket - som sammen med et vedtak i lagslovene gjorde at det kunne arrangeres fest med dans f.eks. i påsken - gjorde at Magnus Nilssen gikk ut av byggekomiteen. Eldor Mikalsen, som var første varamann, måtte så tre inn. Året etter ble dette forandret så huset kunne leies ut til dansefester.

Begynner å støype

Midt i juni 1934 begynte man å støype. Materialene til huset ble i det vesentlige levert fra M. Hauglands trelast og entreprenørforretning på Gåra pr. Borkenes. Snekker var Håkon "Beiar" Johansen oppe på Myrland. Han hadde med seg Randolf Johansen og Enok Jensen. I tillegg var det mange som var med og spikret gøyfus og annet forefallende på bygget. Eldor Mikalsen, Gunnar Kristiansen og Eliot Nikolaisen satte opp ovnene.

Den 24. november var man kommet så langt at man hadde det siste møte og kaffekveld på skolesalen. Man regnet med å holde neste møte på nyhuset.  I møteboka heter det i den forbindelse: "Alv Heggelund vart oppfordra til å sei nokon ord, og det gjorde han. Han sa nokon gilde ord og eit hjartans takk for oss den tida me har vore på skulesalen." Den 3. des. ble første møte holdt på nyhuset. Mye arbeide sto ennå igjen, og flere av medlemmene ble oppfordret til å komme og hjelpe til. Ble også vedtatt å søke sosialdepartementet om såkalt dagsversbidrag til opparbeiding av tomta og pussing av muren.

Slikt bidrag ble også seinere innvilget med Kr. 500.-. Fikk seinere nye kr. 300.-

Juletre- og innvielsesfest

Nå var man kommet så langt at det kunne holdes innvielsesfest.

Det ble bestemt at den skulle kombineres med juletrefest 3. juledag 1934. Hjalmar Jensen var formann i festkomiteen. Inngangspenger ble vedtatt til: kr. 0,70 for medlemmer, kr. 1.- for ikke medlemmer, og kr. 1,25 for mann og kone sammen.

Festen var tillyst å skulle begynne kl. 17.00, og folk var uvanlig presis ved dette høve. Til fastsatt tid var det mange frammøtte, og kl. 18.00 var huset fullt til trengsel.

Det var lagt opp til et variert program, som var slik:

- Åpningssang - "Sæle jolekveld".

- Åpningstale av formannen. (Henry Johansen).

- Foredrag av sokneprest Sæbøe. (emne ikke kjent).

- Korsang av mannskoret. (ledet av Enok Jensen).

- Opplesning v/Sverre Lyngra (ukjent hva som ble lest).

- Gang rundt juletreet.

- Korsang igjen.

- Tale av Petter M. Åse.

- Kaffe (og korsang i forb. med det).

- Gang rundt juletreet.

- Ordet fritt.

- Så var det igjen gang rundt juletreet.

- Så korsang med et ekstranummer

- Og gang rundt juletreet til slutt.

Stemninga var god gjennom hele kvelden. Både gammel og ung gikk rundt juletreet, og sangkoret gjorde sine saker godt og fikk rik applaus. Alle syntes å være vel fornøyd, og mange gikk rundt for å se seg om i det nye huset. Under "Ordet fritt" var det korte taler av stortingsmann Johan Caroliussen, lærer Birger Balteskard og lærer Magnus Nilssen. Alle hadde ros og mange gode ord for dette store tiltak. Rundt kl. 11. om kvelden tok folk til å fare heim, men de unge holdt på til kl. 2. om natta før de slutta. Det hadde vært en minnerik dag.

Årsmøte ble holdt 5. januar 1935. Om lagsarbeidet i året som var gått hette det: Laget har i året bygd seg eige hus. Arbeidet med huset har gått ganske godt, og alt støypearbeidet er utført av lagsfolket. Frammøte på lagsmøta har vore gjennmgåande bra. Men berre så få jenter er med."

Årsmøtet valgte Peder Olsen inn som æresmedlem, "som takk for trufast arbeide i laget i 30 år."

Peder Olsen takka for den æra som ble vist han, og seinere i møtet kvitterte han med å melde at til våren kunne laget få lov til å stikke ut 1.000 torvlomp på hans torvmyr. Dette tok laget imot med takk.

Årsmøtet vedtok også at det ikke skulle være lov til å røyke inne i salen på møter eller fester. Det skulle heller ikke være lov til å røyke i matsalen når det var møter der. (Dette var et merkelig tidlig røykeforbud).

Arbeidet framover

Det videre arbeide gikk vel noe trått nå etter at huset var kommet. Kanskje var det en reaksjon.

På møte 21. apr. 1935 sa Torleiv Åse at "laget var kome ut av den lei det eingong var på, og at interessa var svært lita hos lagslemane." Dette ble bekreftet seinere også bl.a. med dårlig frammøte til lagsmøtene, og at det var så lite jenter med. Liten interesse for avisa "Vårsol" talte også i den retning.

Men det kom seg. Årsmeldinga for 1935 viser at det da var 53 innskrevne medlemmer i laget, 40 menn og 13 kvinner. Det hadde vært 25 sammenkomster i året: 14 vanlige møter, 4 styremøter, 4 vanlige fester, 1 St.Hans fest, 1 juletrefest og 1 kaffekveld. Det hadde vært 4 foredrag, og laget hadde satt ut omkring 1.000 forraplanter. Laget hadde framført 4 spelstykkje og 3 tablåer. Hustomta var gjort noenlunde ferdig, og matsalen var panelt og gjort klar. Ikke så verst likevel. Derfor heter det til slutt i årsmeldinga: "Ein kan i heile tatt segja at lagsarbeidet har gått bra." Lenger enn til "bra" ville likevel ikke formannen strekke seg. 

Videre framover gikk arbeidet rimelig bra. Huset ble malt i 1936, og man diskuterte om man skulle kjøpe inn et aluminiumservise som H.P. Myhre hadde tilbud på (?). Det ble også det året snakka om å danne et skilag neste år. Man hjalp bl.a. til med penger til kirkegården på Åse, røntgenapparat på Andenes og minnestein for polfareren Helmer Hanssen fra Bjørnskinn. I 1937 ble det holdt skirenn, og overskuddet ble satt av til dannelse av skilag. Kan ikke se at det ble gjort innafor u-laget, i alle fall.

Men antallet medlemmer gikk nedover. I årsmeldinga for 1937/38 kommenterer formannen det slik: "Etter så mykje ungdom, burde vi være fleire lagslemar." Var 11 jenter og 29 gutter i laget. Huset var imidlertid nå gjeldfritt, og det var en stor styrke.

Det ble også dette året arrangert skirenn, og fest i forbindelse med dette. Det ser ellers ut som det ble dannet idrettslag på Åse i 1938, men utenfor Ungdomslaget. I stedet fikk laget seg orgel det året - til rundt Kr.1.100.-.

Krigs- og krisetid

Det gikk mot krig og krisetider i landet. Dette rammet også ungdomslaget. Arbeidet i laget ble vanskelig, særlig i begynnelsen, selv om medlemstallet gikk noe opp. For å hjelpe de finske flyktningene i forbindelse med krigen mot russerne i 1939, ble det arrangert en felles fest sammen med tub.laget, på nyttårsaften. Overskuddet til flyktningene.

Så kom krigen også til vårt land. Ungdomslaget ville være med å støtte i kampen, og ga kr. 70.- til saniteten v/6. divisjon. Dessuten kr. 20.- til tobakk og sjokolade til lagskamerater som var i krig. Dette skjedde på lagsmøte 26. mai 1940. Da var dessverre allerede det meste avgjort. Men man viste sin offervilje i denne sammenheng, og fikk takkebrev fra divisjonen i den anledning. Også planlagt en basar der inntekta skulle gå samme vei, men så kom kapitulasjonen. Seinere var ungdomslaget med og samla inn kr. 182,25 til minnestein over dem som fall i krigen.     

Det hadde ei tid vært slik at også en del ungdom fra nabogårdene Å og Ånes, var med i laget. Ikke alle så med velvilje på det. På årsmøtet 14. jan. 1945, kom det spørsmålet opp til behandling. Bjarne Pedersen foreslo at ungdommer utenom gården skulle utelukkes fra laget. Det kom noen mere moderate motforslag, men B. Pedersens forslag ble vedtatt med 25 mot 10 stemmer. Grunnlaget for dette vedtaket var at ungdommen utenom gården saes å ikke være med i lagsarbeidet, og heller ikke møtte opp på møtene. De kom bare når det var fest - for å hygge seg over det som de andre lagsmedlemmene hadde fått til - hette det.

Etter krigen

Første møtet i laget etter krigens slutt, ble holdt 17. juni 1945. Noen markering i forbindelse med krigsslutt er ikke nevnt. Hovedsaka gikk på St.Hans feiring, og fest 14 dager etterpå.

Kanskje det var gledesfest over frigjøringa?

Vann og lys var ellers sentrale oppgaver man arbeidet med i tida framover. I 1946 tegna man seg for et bidrag på Kr. 1.000.- til bygging av lysverk, og gikk inn for å låne Kr. 1.000.- i forbindelse med det planlagte vannverket. Det ble snakket om at man kanskje skulle få til en hoppbakke i Åsen. Det var i teigen til Frits Lyngra. Her ble det også laga til en bakke. Og faktisk tok man også opp spørsmålet om idrettsplass på Åse. Den skulle eventuelt ligge på Fjellholen. 

Medlemstallet i laget var fremdeles ustabilt og reelt i nedgang, og man diskuterte hva som kunne gjøres for å motvirke det. Et av virkemidlene man ville ta i bruk var organiserte fester, slik at bare de med medlemskort kom inn.

Jentelag og ungdomsforening

På årsmøte den 4. januar 1948, ble det gjort kjent at jentene i laget hadde stiftet et jentelag, som skulle stå som et særlag under ungdomslaget. Formålet var å samle inn penger til å kjøpe utstyr til kjøkkenet.

Laget sa seg også villig til å låne ut sangbøkene sine til ei ungdomsforening som var blitt stifta, og å gå sammen med Åse tuberkuloseforening i arbeidet med å få i gang et offentlig bad på gården. (Hvis det er noen som har/kjenner til arkivmateriale etter disse to foreningene, så vil det være interessant å få tatt vare på det).

Ungdom fra Å og Ånes ønskes igjen velkommen

På årsmøte i laget 8. okt. 1950, ble det vedtatt at ungdom fra Å og Ånes igjen kunne få være medlemmer i laget. De hadde da vært utelukket siden 1945. Det var vel for å prøve å få det samla medlemstallet opp igjen at dette ble gjort.

Aktiviteten i laget var dårlig

For det var heller dårlig aktivitet i laget på denne tid. Få møter, og lita med arrangementer. Medlemstallet var heller ikke å skryte av. Det resulterte i at økonomien i laget ikke var den beste. Situasjonen var så bekymringsfull at kasserer Trygve M. Åse ba om at laget søkte han om et lån på Kr. 235,58, som de forpliktet seg til å betale tilbake når det igjen kom penger i kassa. Dette skjedde like før årsmøtet 7. 1.1951, og gikk på å dekke et underskudd i kassen. Dette lånet ble tatt opp. Et annet tiltak var at formann og kasserer sendte innbydelse til årsmøtet til en del tidligere medlemmer. Noen slike møtte også opp.

På årsmøtet var vel stemningen heller laber, vil jeg tro. Den ble vel heller ikke bedre da det ble lest opp et skriv fra kassereren der han kom med overslag over diverse utgifter som laget kom til å få i det neste arbeidsår. I den forbindelse kom han med forslag om at man skulle søke Norges Ungdomslag om å overta huset med dets innbo, for et tidsrom av ett år, så fremt det ikke ble mulig å spare inn på lagets utgiftsposter til forskjellige ting som han regna opp. Saka ble diskutert grundig, og man vedtok at alle skulle forsøke å gjøre sitt beste for å spare inn på de ting som kassereren regnet opp, og ikke henvende seg til Norges Ungdomslag.

Her må vi dessverre forlate laget - midt i en vanskelig periode. Den siste møteboka slutter her. Det har klart vært noe etter dette, men arkivmateriale mangler. Det neste som er kommet inn til arkivet, skriver seg fra 1973 og framover. Her er altså et hull på 20 år. Da er det snakk om Åse I.U.L.

Det som mangler, finnes vel et sted - men hvor.

I alle fall: Laget har fortsatt - og overlevd fram til denne dag, om enn i nye former. De siste 50 år kan det kanskje bli anledning å si noe om ved ei anna anledning. I alle disse 100 år har laget hatt betydning på mange vis for innbyggerne på Åse. Det har nok vekslet på aktiviteten, rimeligvis, over så lang tid, men laget har alltid vært der. Vi får håpe at det fortsetter med det.