I Bjørnskinn kommune var det i 1936 i alt 8 kretser: Medby, Buksnes, Lovik, Skjolde, Bjørnskinn, Åknes, Nøss og Bø. Flere av skolehusene var gamle og små. Lovik hadde ikke engang egen skole, men måtte i 1936 leie lokale hos Jentoft Johansen. Både fra Lovik og Nøss fikk skolestyret henvendelser om for små lokaler i forhold til antall barn.

Skolestyret i Bjørnskinn velger på møte 29. sept. 1936 en komité som skal komme med forslag til ordning av skoleforholdene ”for fremtiden i hele kommunen da der i følge den nye skoleloven vil komme til å bli mange forandringer”. Komiteens medlemmer var: lærer Angel Elvik, lærer Evjen, Idin Olsen, Fornes, og Hartman Paulsen, Bø.

Komiteen velger å dele opp arbeidet. Først tar de for seg de endringer som må gjennomføres allerede for skoleåret 1937/38 (del I). Så ber de om mer tid til å gjøre ferdig del II, som tar for seg ordninger som senest skal gjelde fra 1. juli 1942.

I del I foreslår komiteen at kretsdelingen ”foreløpig skal være som nå”. Skoletida blir foreslått økt med to uker for storskolen i de 2-delte kretsene (Nøss, Lovik, Buksnes) allerede for skoleåret 1937/38. Her er det flere barn i hver klasse enn i de 3-delte, og aldersforskjellen er større. Alt dette blir enstemmig vedtatt av skolestyret, og det kommer naturlig nok ingen protester fra kretsene.

Verre blir det når del II, som omhandler det som må gjennomføres pr. 1. juli 1942, også blir enstemmig vedtatt. For Bø og Nøss skal spørsmålet om kretssammenslåing tas opp igjen dersom det blir aktuelt med til- eller nybygg. Men Lovik, Ny Jord (Strandlandområdet) og Buksnes skal slås sammen til en krets. Som det går fram av tegningene skal det trolig enetasjes skolehuset i Buksnes flyttes og påbygges til en ny skolebygning ”i overensstemmelse med de krav den nye skolelov stiller”. Skolen skal lokaliseres til Ny Jord (Strandland) da de ”forventet at den fremtidige bebyggelse ville bli der”. Også Skjolde, Åknes og Medby trenger nye skolehus. De er tenkt bygd etter samme lest.

Komiteen sier at den stort sett har fulgt lovens minimumskrav. Etter å ha påpekt at nabokommunene har foreslått mer vidtrekkende reformer, avslutter de innstillingen på følgende måte:

”Derfor håper vi at fylke og stat stiller seg velvillige, og at alle gode krefter innenfor kommunen forenes i samarbeid og forståelse, så man kan greie det tunge løft å løse skolespørsmålet hurtig og tilfredsstillende også for Bjørnskinns vedkommende”.

Sammenslåingen av Buksnes og Lovik vakte naturligvis bitterhet og motstand. Det går tydelig fram av svaret fra Lovik krets da de ble bedt om å uttale seg om hvor den nye skolen skulle ligge og hvilket navn den nye kretsen skulle ha. Brevet fortjener å bli sitert i sin helhet:

”Som skolestyret er vitende om har Lovik og Buksnes kredser alltid protestert, og innsendt protestskriv til skolestyret og herredsstyret mot en sammendragning av kredsene, og i stedet foreslått bygd nytt skolehus i Lovik og påbygg på Buksnes.

Da herredets myndigheter allikevel vil tvinge igjennem en kredsregulering som er motsatt folkeviljen i angjeldende kredser venter vi ikke at vor mening kan ha nogen vekt angående det fremtidige kredsnavn og plassering av den påtenkte nye skole. Man anser det derfor helt unødvendig å komme med noen uttalelse fra Lovik kreds.”

Buksnes krets krever å få bygget ferdig veien mellom Lovik og Buksnes før skolehuset flyttes, og de vil ha den nye skolen plassert midtveis mellom de to gamle kretsene.

Den nye skolen for Buksnes og Lovik ble bygd på Strandland og ble tatt i bruk skoleåret 1939/40. Skoledirektøren hadde innvendinger mot tegningene og ønsket en større gymnastikksal lagt til 1. etasje. Det mener skolestyret vil komme til å fordyre huset ”da man selvsagt må bygge huset høyere for å slippe skråtak i klasserommene”. Skråtak i gymsalen var visst ikke noe problem for dem.

Skolen stod ferdig til bruk før veien var ferdig.

Andre etasje ble brukt til internat, og det ble ansatt husmor.