Frøya

Tilbake til startsiden Jakta "Frøya" av Skjoldehamn
- et av verdens 10 eldste flytende fartøyer, og verdens eldste båt i ren kommersiell fart.

Tilbake til båter og fiske

Skonnerten "Frøia" ligger i dag ved kai nedenfor Oslo rådhus. Den brukes til firma- og representasjonsturer, brylluper og jubileer på Oslofjorden. Den brukes òg til lunch- og kveldsturer på Oslofjorden med full bevertning.
Skonnerten "Frøia" er identisk med jakta "Frøya" som hørte heime i Skjoldehamn i tiden 1921 til 1974.

"Frøya" av Skjoldehamn, eller "Frøia", som den het opprinnelig, har fått tilbake sitt gamle navn og har fått en hedersplass foran rådhuset i Oslo. Foto: Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

Frøia ble trolig bygd i Hardanger rundt 1850.Vi kjenner litt av historia hennes fra Bygdeboka for Sørreisa. Denne historia går tilbake til rundt 1875. I denne tiden gikk jakta i fraktfart i hovedsak til Kristiansund med tørrfisk og klippfisk. Hun er ifølge dagens eiere et av verdens 10 eldste flytende fartøyer, og utvilsomt eldste skip i ren kommersiell fart.

Båten vekker berettiget interesse der den ligger ved Rådhusbrygge 2 i Oslo. Den opprinnelige jakta er nå rigget som skonnert. Foto: Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

Etter omfattende restaurering fremstår «Frøia» i dag som et virkelig klenodium. Hennes brede furudekk og smakfullt innredede salonger gjør henne meget velegnet til representasjonsoppdrag og firmaturer på Oslofjorden. Båten er nå sertifisert for inntil 40 passasjerer. Foto: Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

Kaiplassen til «Frøia» markert med sirkel på "Kvasirs" kart. (Klikk for større bilde).

Men "Frøia" har en lang og mangslungen historie før det.

I årene fra rundt 1875 til rundt 1900 het rederne Jakob Olsen og H. A. Jakobsen. De bodde i Bjørga vest av Sørreisa i Troms. Fra 1900 til 1923 tilhørte båten trolig Ove Jensen fra Reinsnes i Sortland.

Ulrik Hansen i Myran i Skjolde på Andøya overtok båten i 1921. Ulrik, som var født i Nesna i Nordland, bodde en tid i Øksnes før han flyttet til Myran i 1913. Sammen med yngstesønnen Frithjof startet han i 1925 firmaet "Ulrik Hansen & Sønn". Dette firmaet baserte seg blant annet på fiskemottak og fraktefart langs kysten med opptil fem-seks båter. På det meste var 90 personer sysselsatt i firmaet. Fiskebruket i Myran ble på denne måten det nye "sentrum" i bygda. (Kilde: Bygdeboka for Andøy, bind 2 - Johan Borgos).

Da "Frøya" ble overtatt av Ulrik Hansen var den allerede en av landets eldste farkoster. Hun ble da rigget ned, fikk ny hud og fikk innsatt en motor på 16 hk.

I merkeregistret for Bjørnskinn fra 1940 er den oppgitt med byggeår 1900, 60 fot lengde og med motor på 42 hk. (Alpha).

Kanskje hadde man ikke eksakte opplysninger om alder, i alle fall viser nyere opplysninger at den ble bygd en gang mellom 1840 og 1860, trolig i Hardanger. Den er nå oppgitt til å være 56 fot lang.

Som fraktskuter flest hadde "Frøya" en opportunistisk tilværelse, man tok gjerne de fraktoppdragene som bød seg. Fotografiene nedenfor viser "Frøya" i forskjellige situasjoner mens den var i Ulrik Hansen & Sønn's eie.

Et gammelt bilde av "Frøya" ved kai i Nyksund i Øksnes. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

"Frøya" lastet med grakse (fiskelever). Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

Her er "Frøya" lastet med tønner. Legg merke til at tønnene har vidjebånd og ikke bånd av jern. Rorhuset har åpenbart endret utseende flere ganger. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

- Og lastet med råvedstenger (som blant annet ble brukt til å bygge fiskehjeller av). Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

"Frøya" i krig.

Ivar Enoksen fra Flakstadvåg på Senja har skrevet boka "Tusen glemte menn", som handler om sivile fiskebåters innsats i transporttjenesten for allierte styrker ved krigsutbruddet 1940. Fartøyene fraktet soldater, ammunisjon, brennstoff og krigsutstyr mellom krigsfartøy, troppetransportskip og videre inn til fjordene. De fraktet også mange hundre sårede og døde ut fra kampsonene, og deltok i evakueringen av sivile ut fra Narvik da tyskerne gjenerobret byen først i junidagene.

Mannen som organiserte samarbeidet mellom nordmennene, Chaseur Alpines (franske alpejegere) og Royal Navy, var fenriken Patrick Dalzel-Job. Denne Patrick, som faktisk snakket en nordnorsk dialekt, ble visstnok modell for "Agent 007, James Bond", etter at han senere i krigen virket som spesialagent for Royal Navy bak fiendens linjer på Kontinentet. I denne etterretningstjenesten arbeidet han under commander Ian Fleming, som senere ble forfatter og skaperen av figuren ”James Bond”.

Til sammen deltok rundt 250 båter fra nordre Nordland og Sør-Troms i denne tjenesten.

Ved krigsutbruddet ble også ”Frøya” rekvirert av de allierte, og en engelsk marineoffiser ved navn Patrick Fletcher, som før det tjenestejorde om bord i et marinefartøy som ble senket ved Bliksvær utenfor Bodø, ble satt om bord. Det er usikkert hvor lenge han var om bord. Frithjof Hansen (Ulriksen) fikk julehilsen og kalender fra han helt til Frithjof døde i september 1979. Da skrev Frithjof junior til Fletcher og fortalte at gammelskipperen ikke stod til rors lenger.

Mannskapet på båtene ble av tyskerne betraktet som partisaner og ville blitt skutt uten lov og dom om de ble tatt. Hitlers "Fuhrerbefehl" var krystallklart.

"Norafjell", t.v.. og "Frøya" i 1922. Begge båtene tilhørte Ulrik Hansen & Sønn, og begge gjorde krigsinnsats i tilknytning til kampene ved Narvik. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

Av oppdragene blant annet "Frøya" hadde under krigen var også transport av våpen og ammunisjon. Dette bilder viser to torpedoer foran rorhuset. Torpedoene var, ifølge Arne Hostvedt, trolig av den vanlige norske typen. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

En gang senere ble "Frøya" dirigert av Innlandsforsyninga til Salangen for å hente hester. Det var en viss Skotnes (av Skotnes-slekta på Andenes) som var sjef på dette kontoret som var lokalisert til Stokmarknes. De var først innom Bjarkøya og fikk 12 liter rom av en båt som hadde fått tak i et fat på 300 liter. Ingen kunne skaffe bor, så dermed deisa de hammeren i tønnebotn. Avgang ble naturlig nok utsatt til neste dag, ifølge Frithjof Hansen jr. I Salangen var hestene brakt frem til kaiområdet og stod bundet til busker rundt om. De lastet tretten hester om bord, og en av disse var så stor at balatareima som dreiv spillet (vinsja) måtte strammes ekstra og omdreiningen på motoren økes. Hestene ble losset rundt om i Vesterålen etter anvisning fra Skotnes. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde).

Familien Hansen i Skjolde solgte båten til Erik Dillerud i Oslo i 1974. Det var han som restaurerte båten og rigget den om til skonnert, et arbeid som tok nesten 6 år. Han hadde blant annet turer over Nordsjøen med den før han solgte den videre til Norway Yacht Charter A/S i Oslo i 1985.

For kort tid siden var to av sønnesønnene til Ulrik Hansen, Ulrik og Frithjof, i Oslo og overrakte det gamle skipsbarometret til dagens eiere.

Tilbake til startsiden Tilbake til båter og fiske

*Tilbake til startsiden*	Jakta "Frøya" av Skjoldehamn - et av verdens 10 eldste flytende fartøyer, og verdens eldste båt i ren kommersiell fart.

*Tilbake til båter og fiske*

	Skonnerten "Frøia" ligger i dag ved kai nedenfor Oslo rådhus. Den brukes til firma- og representasjonsturer, brylluper og jubileer på Oslofjorden. Den brukes òg til lunch- og kveldsturer på Oslofjorden med full bevertning. Skonnerten "Frøia" er identisk med jakta "Frøya" som hørte heime i Skjoldehamn i tiden 1921 til 1974. "Frøya" av Skjoldehamn, eller "Frøia", som den het opprinnelig, har fått tilbake sitt gamle navn og har fått en hedersplass foran rådhuset i Oslo. Foto: Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). Frøia ble trolig bygd i Hardanger rundt 1850.Vi kjenner litt av historia hennes fra Bygdeboka for Sørreisa. Denne historia går tilbake til rundt 1875. I denne tiden gikk jakta i fraktfart i hovedsak til Kristiansund med tørrfisk og klippfisk. Hun er ifølge dagens eiere et av verdens 10 eldste flytende fartøyer, og utvilsomt eldste skip i ren kommersiell fart. Båten vekker berettiget interesse der den ligger ved Rådhusbrygge 2 i Oslo. Den opprinnelige jakta er nå rigget som skonnert. Foto: Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). Etter omfattende restaurering fremstår «Frøia» i dag som et virkelig klenodium. Hennes brede furudekk og smakfullt innredede salonger gjør henne meget velegnet til representasjonsoppdrag og firmaturer på Oslofjorden. Båten er nå sertifisert for inntil 40 passasjerer. Foto: Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). Kaiplassen til «Frøia» markert med sirkel på "Kvasirs" kart. (Klikk for større bilde).
	Men "Frøia" har en lang og mangslungen historie før det. I årene fra rundt 1875 til rundt 1900 het rederne Jakob Olsen og H. A. Jakobsen. De bodde i Bjørga vest av Sørreisa i Troms. Fra 1900 til 1923 tilhørte båten trolig Ove Jensen fra Reinsnes i Sortland. Ulrik Hansen i Myran i Skjolde på Andøya overtok båten i 1921. Ulrik, som var født i Nesna i Nordland, bodde en tid i Øksnes før han flyttet til Myran i 1913. Sammen med yngstesønnen Frithjof startet han i 1925 firmaet "Ulrik Hansen & Sønn". Dette firmaet baserte seg blant annet på fiskemottak og fraktefart langs kysten med opptil fem-seks båter. På det meste var 90 personer sysselsatt i firmaet. Fiskebruket i Myran ble på denne måten det nye "sentrum" i bygda. (Kilde: Bygdeboka for Andøy, bind 2 - Johan Borgos). Da "Frøya" ble overtatt av Ulrik Hansen var den allerede en av landets eldste farkoster. Hun ble da rigget ned, fikk ny hud og fikk innsatt en motor på 16 hk. I merkeregistret for Bjørnskinn fra 1940 er den oppgitt med byggeår 1900, 60 fot lengde og med motor på 42 hk. (Alpha). Kanskje hadde man ikke eksakte opplysninger om alder, i alle fall viser nyere opplysninger at den ble bygd en gang mellom 1840 og 1860, trolig i Hardanger. Den er nå oppgitt til å være 56 fot lang. Som fraktskuter flest hadde "Frøya" en opportunistisk tilværelse, man tok gjerne de fraktoppdragene som bød seg. Fotografiene nedenfor viser "Frøya" i forskjellige situasjoner mens den var i Ulrik Hansen & Sønn's eie. Et gammelt bilde av "Frøya" ved kai i Nyksund i Øksnes. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). "Frøya" lastet med grakse (fiskelever). Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). Her er "Frøya" lastet med tønner. Legg merke til at tønnene har vidjebånd og ikke bånd av jern. Rorhuset har åpenbart endret utseende flere ganger. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). - Og lastet med råvedstenger (som blant annet ble brukt til å bygge fiskehjeller av). Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). "Frøya" i krig. Ivar Enoksen fra Flakstadvåg på Senja har skrevet boka "Tusen glemte menn", som handler om sivile fiskebåters innsats i transporttjenesten for allierte styrker ved krigsutbruddet 1940. Fartøyene fraktet soldater, ammunisjon, brennstoff og krigsutstyr mellom krigsfartøy, troppetransportskip og videre inn til fjordene. De fraktet også mange hundre sårede og døde ut fra kampsonene, og deltok i evakueringen av sivile ut fra Narvik da tyskerne gjenerobret byen først i junidagene. Mannen som organiserte samarbeidet mellom nordmennene, Chaseur Alpines (franske alpejegere) og Royal Navy, var fenriken Patrick Dalzel-Job. Denne Patrick, som faktisk snakket en nordnorsk dialekt, ble visstnok modell for "Agent 007, James Bond", etter at han senere i krigen virket som spesialagent for Royal Navy bak fiendens linjer på Kontinentet. I denne etterretningstjenesten arbeidet han under commander Ian Fleming, som senere ble forfatter og skaperen av figuren ”James Bond”. Til sammen deltok rundt 250 båter fra nordre Nordland og Sør-Troms i denne tjenesten. Ved krigsutbruddet ble også ”Frøya” rekvirert av de allierte, og en engelsk marineoffiser ved navn Patrick Fletcher, som før det tjenestejorde om bord i et marinefartøy som ble senket ved Bliksvær utenfor Bodø, ble satt om bord. Det er usikkert hvor lenge han var om bord. Frithjof Hansen (Ulriksen) fikk julehilsen og kalender fra han helt til Frithjof døde i september 1979. Da skrev Frithjof junior til Fletcher og fortalte at gammelskipperen ikke stod til rors lenger. Mannskapet på båtene ble av tyskerne betraktet som partisaner og ville blitt skutt uten lov og dom om de ble tatt. Hitlers "Fuhrerbefehl" var krystallklart. "Norafjell", t.v.. og "Frøya" i 1922. Begge båtene tilhørte Ulrik Hansen & Sønn, og begge gjorde krigsinnsats i tilknytning til kampene ved Narvik. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). Av oppdragene blant annet "Frøya" hadde under krigen var også transport av våpen og ammunisjon. Dette bilder viser to torpedoer foran rorhuset. Torpedoene var, ifølge Arne Hostvedt, trolig av den vanlige norske typen. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). En gang senere ble "Frøya" dirigert av Innlandsforsyninga til Salangen for å hente hester. Det var en viss Skotnes (av Skotnes-slekta på Andenes) som var sjef på dette kontoret som var lokalisert til Stokmarknes. De var først innom Bjarkøya og fikk 12 liter rom av en båt som hadde fått tak i et fat på 300 liter. Ingen kunne skaffe bor, så dermed deisa de hammeren i tønnebotn. Avgang ble naturlig nok utsatt til neste dag, ifølge Frithjof Hansen jr. I Salangen var hestene brakt frem til kaiområdet og stod bundet til busker rundt om. De lastet tretten hester om bord, og en av disse var så stor at balatareima som dreiv spillet (vinsja) måtte strammes ekstra og omdreiningen på motoren økes. Hestene ble losset rundt om i Vesterålen etter anvisning fra Skotnes. Foto utlånt av Ulrik Hansen sin sønnesønn, Frithjof Hansen jr. (Klikk for større bilde). Familien Hansen i Skjolde solgte båten til Erik Dillerud i Oslo i 1974. Det var han som restaurerte båten og rigget den om til skonnert, et arbeid som tok nesten 6 år. Han hadde blant annet turer over Nordsjøen med den før han solgte den videre til Norway Yacht Charter A/S i Oslo i 1985. For kort tid siden var to av sønnesønnene til Ulrik Hansen, Ulrik og Frithjof, i Oslo og overrakte det gamle skipsbarometret til dagens eiere.
*Tilbake til startsiden*	*Tilbake til båter og fiske*