Skolebygningen
i Breivika slik den framstår i dag. Den ble
oppført i 1904. Foto: Magnar Svandal. (Klikk for større bilde).
Skolebygningen i Breivika var i bruk fram til 1951. Den tjener i dag som lokalt forsamlingshus.
I årboka for 2006 finner man en artikkel om skolebygningen i Breivika, skrevet av Aase Dybwik. Omtalen av skolen her er enkelte utklipp fra artikkelen.
Når vi nærmer oss året 1900 har antall skolepliktige barn i skolekretsen Breivik/Ramså blitt så stort at det måtte være vanskelig å finne skolelokale blant oppsitterne på de to gårdene. Derfor kan vi i 1898 lese i kretsprotokollen for Breivik at de søker Dverberg skolestyre om ”anskaffelse af skolelokale” Lærer Rasmussen tilføyer ønske om ”et for vinteren beboelig værelse i skolehuset for lærer”, og det bevitnes at det ”nu skolesøgende barneantal i Bredvik kreds er 17”. Og i tillegg kom altså barna fra Ramså. Noe skolehus ble det ikke i første omgang. Skolestyret løste sannsynligvis problemet midlertidig ved å overføre barna fra Ramså til Saura i 1900.
6. januar 1902 søker kretsen på ny om skolehus, og bare fem dager senere blir saken behandlet i skolestyret hvor Rasmussen, lærer i Breivik, nå har blitt formann. Han har erfart hvordan det var å holde skole i et, etter vår standard, lite beboelseshus. I brev til Dverberg sognestyre av 14/2. 1902 beskriver han situasjonen slik:
I afvigte aar var det i Breivik kreds 21 barn, som søgte skole. Det leiede skolehus størrelse er 7 x 5 x 3 alen. Regner jeg nu mig selv med, saa var det i lokalet 22 mennesker, der hver havde 1,5 kbm luft, og lovens fordringer er 5 kbm for hvert barn. Dette er jo forhold som er strafbare, i tilfælde man purred ved det. Jeg har dog ikke gjort det; for jeg saa vel” hvor skoen trykked”, som man siger.
19. januar 1902 er det igjen kretsmøte i Breivik. De går enstemmig inn for kretssammenslåing så lenge skolehuset blir oppført ”paa gaarden Bredvig”. De vil også huse Ramsås skolebarn uten betaling. Men noe felles skolehus på Ramså vil de ikke vite noe av. Barnetallet i Breivik er størst, og oppsitterne på Ramså kan ikke ta imot så mange barn. Dessuten vil de ikke ”inlogere noen børn hos en del af Ramsås opsidere”. Så nå er tautrekkingen mellom gårdene om hvor skolehuset skal ligge i gang.
Sommeren 1903 ankommer bygningen. Tidligere har breivikoppsitterne forpliktet seg til å ta huset fra fartøyet og bringe det til tomten, dvs i Breivik. Men ettersom intet er avgjort enda om lokaliseringen, ser det ut som det er vanskelig å få noen hjelp verken fra Breivik eller Ramså. I brev av 22/06 1903 skriver Rasmussen til ordføreren:
”Skal huset opføres i Breivik og være nogenlunde færdigt til høsten, maa man vist gaa mer enrgisk frem. Nogen synderlig hjælp fra stedets opsiddere er vist ikke at gjøre beregning paa. Ramsaa negter at arbeide i Breivik”.
I slutten av juni 1904 kom arbeidet med oppføringen av skolehuset endelig i gang under ledelse av Jørgen Vallentinsen, Saura, og Andreas Kvalnes. Oppsitterne i Breivik oppfordres til å holde sitt løfte om ”tilveiebringelse af samtlige materialer til tomten og være behjælpelige med husets opførelse til det er kommet under tag”. Det har de sannsynligvis gjort, for skolehuset ble tatt i bruk samme høst, selv om det ikke var helt ferdig. Av de kr 2.000 som ble lånt til å oppføre huset, gikk nemlig kr 500 til annet øyemed. Rasmussen klager våren 1905 over at skolehuset ”er saa trækfuldt at blir det ikke sat i fuldt færdig stand, kan man risikere noget af hvert”.